En med så mye kjærlighet og som alltid ga – en hedersmann sovnet stille av.
En siste klem og stryk på hånden med min kjære Beste, beste bestefar den 4. april. “Bare sov du Beste, jeg ser du trenger hvile. Vi kan komme i morgen igjen”. Morgenen kom, men Kristen sovnet stille inne. Det ble vårt siste farvel..
Bisettelse og minnestund ble avholdt 19. april – en stund for å minnes om en mann som var mer enn bare en far, en svigerfar, en bestefar, en kollega og/eller en venn. Kristen Urrang var og forblir den beste – et anker, en trygghet og alltid der i tykt og tynt. En med så mye kjærlighet og som alltid ga – en hedersmann sovnet stille av.
Deler av min tale under, i både tekst og diktformat.
“Kristen har alltid for meg vært Beste. Ja, det er nesten rart for meg å si hans egentlige navn, for det er Beste han har vært og blitt kalt. Vår beste bestefar med kun godhet og kjærlighet å gi. Han vil bli dypt savnet, men minnene lever videre i oss, og vi unner han hvile etter 95,5 års langt liv.
Etter inspirasjon fra vers funnet, har jeg skrevet ett dikt som beskriver hans godhet og karakter, samt hans betydning i våre liv:
CG Art & Poetry / Celine Urrang Gjersvik
Siste farvel
Fra jord har du kommet og til jord skal du bli,
Det er i hvert fall så det sies.
Hva med fra stjernestøv kom vi,
Og til stjernestøv skal vi bli?
Hva med fra kjærlighet kom vi til verden,
og med kjærlighet ender vi ferden?
Hvil i fred Beste, du beste bestefar i vår verden.
Alltid kjærlig, god og snill. Aldri vi deg glemme vil.
Hvil i fred Beste, ditt hjerte av godhet har sluttet å slå. Vi unner deg hvile, men savner deg så.
Hvil i fred Beste. Ditt hjerte banket for andre, men har stilnet av. To flittige hender er foldet som aldri tok, men gav. Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill. For alt du var for oss alle, vi minnes og takke vil.
Du var virkelig en stjerne i våre liv – for alltid Beste til siste tid.
Hvil i fred Beste. Du sådde gode frø i fra din hånd. I dag det spirer i din ånd. I barn og barnebarn, og oldebarn til sin tid. Din kjærlighet gror videre, dine frø har spiret og vokser til evig tid.
Hvil i fred Kristen. Du vil alltid være nær, du som var oss så inderlig kjær. Din kjærlige godhet vil aldri bli glemt, innerst i hjertet har vi deg gjemt.
Hvil i fred og vit at du enda er med. For stille vaier trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikker gresset du alltid finklippet og stellet. I dag sier vi vårt farvel, vi ønsker deg ro. Dagen kom, den siste timen. Livets vei til ende var. Takk for alle år og alle stunder, takk for alt du for oss var.
Hvil i fred Kristen. Hvil i fred Beste. For du er og var den Beste. Alltid kjærlig, god og snill. Aldri vi deg glemme vil.
/ Minne: et anker, en støtte, en som alltid var der
Minner vi bærer med oss er mange, men det er særlig noen jeg vil huske best. Det ene er fra 2022 da Kristen hørte Kongens nyttårstale om å ta vare på de unge, og han ønsket å kunne gjøre noe for min bror og meg. En melding og tanke som varmet, men som også kom fra en som alltid har støttet og vært der.
/ Minne: min største fan
Som bringer meg videre til neste jeg bærer i mitt hjerte. Hvor stolt han er, var, av min familie og hvor mye min bror og jeg betydde for han. At han var så imponert og stolt over sine barnebarn. Særlig ett øyeblikk vil jeg huske best. Da han med min debut diktbok i en hånd, ett lommetørkle i det andre, en ordbok på bordet, og med tårer i øyne fortalte hvor mektig imponert han var over hva jeg hadde skrevet og publisert. Han leste ikke bare diktene, men slo opp hvert ord i ordboken som var nytt. Beste forblir nok min største fan.
/ Minne: 2 timer i matbutikken
Jeg minnes også da handleturer var dagens høydepunkt og ekskursjon. Muligens til mine foreldres frustrasjon. Ja vi prøvde å få han til å lære å bruke Oda med hjemlevering av
matvarer, men så kom nå jeg på besøk og ett lite unntak måtte vel være lov.
Handleturene tok “bare” 2 timer. Så her måtte en smøre seg med tålmodighet. Jeg
skal nok ærlig innrømme jeg ble nok litt utålmodig mot slutten, men når jeg ser
tilbake på det, skulle jeg gjerne hatt enda flere lange handleturer med min
kjære Beste.
Til slutt, ikke et minne jeg husker, men jeg har blitt fortalt og deretter skrevet det om i ett litt kortere format:
Beste vi minnes, hans varme foreviget
CG Art & Poetry / Celine Urrang Gjersvik
Du beste Beste,
Som luen tok av, når lille Celine i vognen ei likte din lue på. Tross kuldegrader med frost på bakken, du tenkte på meg mer enn deg.
På tur vi gikk og kjentfolk på veien vi møtte, de hadde store blikk.
«Du Kristen, hvorfor i alle dager går du ikke med lue på? Det ser da riktig kaldt ut for deg nå»
Han Beste nikket og sa, «ja, det skulle man nok lure på».
Han pekte ned på lille meg, og humret i det han sa «hun lille frøkna ble ikke så glad med lue på, men se som hun smiler uten min lue nå».
CG Art & Poetry 